Jeg var overgriperen -
 fordi ellers ville vi aldri blitt enige om
 hva som var hva og hvem som var hva og hvor-
 for.


 Jeg var overgriperen -
 fordi ellers måtte de spurt meg og da ville 
 de mistet noe av sin naturlige selvhevdelse 
 og selvrespekt.


 Jeg var overgriperen -
 fordi ellers ville hun syntes det var fornær-
 mende for hennes intelligens.


 Jeg var overgriperen -
 fordi ellers ville hverken de eller jeg følt
 oss normale, og da ville bygdas indre liv raskt
 dø bort.


 Jeg var overgriperen -
 fordi de kunne bare innrømme feil, ikke innrømme
 skyld.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun var sint, det hun kjente på var ikke
 dårlig samvittighet.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun følte seg utsatt for en urett, hun var
 sint, mens jeg følte meg utsatt for en urett, for-
 di alle snakket om meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun var krenket over å få skylda, mens jeg 
 led i det stille over å få skylda, og min skyld,
 ble naturlig og selvfølgelig, fordi den ikke kla-
 rte å forsvare seg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke hørte på meg, men overkjørte mine
 løsninger rundt situasjonen.


 Jeg var overgriperen -
 fordi det måtte jo være en av oss når tanken om
 hva dette dreide seg om, var reist.


 Jeg var overgriperen -
 fordi andre definerte vårt eventyr til å handle
 om det, fordi det jeg gjorde angikk alle andre.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg var forhåndsdømt.


 Jeg var overgriperen -
 fordi mine interesser fantes ikke, og når de 
 gjorde det, ble de sett på som egoistisk oppspinn.


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ville vært en fri mann på gata, fri til
 å bli hva som helst, uten at de kunne blande seg,
 om de ikke diskriminerte meg.


 Jeg var overgriperen -
 fordi "Nå er han igang igjen".


 Jeg var overgriperen -
 fordi handlingene mine spilte mindre rolle enn
 folkesnakket.


 Jeg var overgriperen -
 fordi min uskyld lå i fremtiden, der de andre ikke
 kunne nå meg lengre.


 Jeg var overgriperen -
 fordi det var ikke i denne sammenhengen at jeg skulle
 blomstre og få rettferdighet og bli den jeg selv ville
 være. 



   
 -----------------



 Jeg gjør her ett siste forsøk på impuls å tvinge frem
 noen diktnoveller til, for å gjøre teksten lengre men
 også mer utdypende




 I skrivende stund har ikke disse diktnovellene vært 
 publisert, hverken på internett eller i Nasjonalbiblioteket,
 og Lin Veronica vet heller ikke om at hun inspirerte dem,
 og jeg håper de tas vare på, for planen om å publisere dem
 rett over nyttår med COOP overskuddet blir det nok ikke noe
 av, jeg er ferdig som forfatter, men det kommer hele tiden
 nye tekster, som motbeviser det, som jeg liksom ikke regner
 med, som denne teksten, og disse diktnovellene er også ett av
 mindre hovedverker og kanskje også ett av de største om man
 mener at alle verdenshypotesene er litt virkelighetsfjerne,
 sammen med Bunkersmonologen og Glassmannen, og innenfor og 
 utenfor



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde sunne følelser,
 ikke patologiske.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun var sterkere enn meg til
 å kjefte og drite ut, og det var jo
 bare to mistenkte.

 Jeg var overgriperen -
 fordi mine sannhetens ord om henne bare 
 vakte medynk, eller kanskje skal vi heller
 si forakt.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde en personlighet perfekt til
 å prosessere skyld og uskyld.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun forsto mindre enn meg av sakens
 natur og hun forsto å spille spillet, men
 hun forsto ikke hvordan spillereglene var,
 dem ble hun ubevisst sosialt og emosjonelt
 styrt av.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun forklarte sin uskyld ved å spille
 spillet sitt.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun trivdes i skolegården.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hennes venner aldri startet brann
 alarmen på skolen.

 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg bare kunne klare å løse ett problem
 jeg ikke engang syntes var det, på den måten.

 Jeg var overgriperen -
 fordi det som ikke burde angått dem angikk dem
 siden jeg var der når noe skjedde og da måtte
 det også ha vært min feil, siden det som skjedde
 angikk dem.

 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ble både oversett og sett på som, men ikke
 sett.
 
 Jeg var overgriperen -
 fordi bygda verget ofre og ikke mobbeofre.

 Jeg var overgriperen -
 fordi bygda beskyttet sine egne unger fra å bli
 som de umyndiggjorte - ved å akseptere dem når de
 oppførte seg som oss.

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun oppførte seg ikke som meg, og det gjorde ikke
 noen andre av ungene heller, det var jeg som oppførte
 meg som dem.

 Jeg var overgriperen -
 fordi det var faktisk ikke normalt å ligge vilt med jenter
 i barneskolealder ute i bushen og like det og holde på så
 lenge at det gikk for gutten;
 hun var så vakker der hun lå og sprikte med knærne oppover,
 så gummistøvlene hennes utgjorde en av mange mulige fortolk-
 ninger av henne;
 han ble tvunget til å angre på dette, men det var noe inne i
 ham, før terapirommets tid, både for gutten og jenta, som
 aldri lot ham tape og glemme denne jentehemmeligheten.
 
   

 Jeg var overgriperen -
 fordi det ikke var rom i samtalen for å utdype og forklare,
 bare for å innrømme og unnskylde.